Vi fikk bomiljøprisen i 1999 og 2005


Den 20. oktober skriver Bernt Eirik:

Heisann alle!

Naa sitter jeg paa en utrolig treg internettlinje i Jinja Town, 17 kilometer fra landsbyen jeg bor i. Foreloepig maa jeg faktisk reise helt hit bare for aa faa ladet opp telefonen. Solcellepanel er bestilt til huset jeg bor i, saa da blir hverdagen mye enklere. Jeg vil til og med faa tilgang til internett i landsbyen.

Tusen takk for interessen for aa stoette prosjektet. Dere finner noe informasjon paa hjemmesiden www.nyenga.no. Vi er foreloepig i startfasen, men maalet er at givere skal kunne stoette ved aa betale direkte for ting vi behoever. Det skal ogsaa bli mulig aa vaere faddere for barna naar de kommer. Kontonummeret staar paa websiden og jeg garanterer at alle bidrag som er oeremerket av giver, vil bli brukt til aa kjoepe oensket produkt.

Akkurat naa traaler jeg meg gjennom det ugandiske byraakratiet i kampen for aa faa alle de noedvendige godkjenningene, og det er en proevelse, hehe. Men forhaapentligvis vil alt vaere klart slik at vi kan oenske de foerste tolv barna velkommen foer jul. De tre foerste husene skal staa ferdig i loepet av to til tre uker.

Ellers har jeg funnet meg godt til rette i landsbyen, og jeg har faatt en helt straalende mottakelse. Hyggelige, gjestfrie og imoetekommende mennesker. Vi har litt kommunikasjonsproblemer for engelsk-kunnskapene er ikke de beste ute paa landsbygda. Men vi kommer langt med smil og tegnspraak.

Jeg bor i et hus sammen med Liz Nakalanzi, som er daglig leder ved barnehjemmet. Vi har funnet en god tone og samarbeider bra. Det er selvsagt noe uvant aa maatte bruke en stamp med kaldt regnvann til morgenstellet, men alt blir nok en vane. Jeg har seng med myggnett, gasskomfyr, parafinlampe og bor som dere skjoenner i luksus sammenlignet med naboene mine, som bor i jordhytter med straatak.

Jeg begynner ogsaa aa bli vant til betegnelsen "msungo" (hvit mann) fra barn med store oeyne naar jeg vandrer langs veien til markedet, som ligger tre kilometer fra huset. Der kjoeper jeg groennsaker og noen ganger fisk dersom det er mer igjen. Om det blir fisk eller kjoett til middag, eller bare groennsaker, det avhenger av beholdningen paa markedet.

Jeg har bodd i landsbyen i en uke naa, og bruker all min tid paa aa fordoeye inntrykk. Uganda er totalt anderledes, spennende og facsinerenede. Jeg foeler meg svaert priviligert som faar muligheten til aa oppleve dette og har store forventninger til det kommende aaret.

Det vil komme flere oppdateringer med ujevne mellomrom og jeg er takknemlig for aa faa oppdaterte nyheter hjemmefra!

Mvh
Bernt Eirik

www.nyenga.no